søndag 25. oktober 2009

Monkey business



Apekatten til mammo leikar med ynglingsleika si, ein pinne. Pinnar, stein og kongler er supre greier. Nemleg!

Sjølvsagt må jo me vaksne vera einige at dette er veldig positivt i desse forbrukstider, men... Det er alltid eit men. Ta til dømes bilen min. Kvar dag når ungane blir henta i barnehagen, så er det ein ny pinne, ein ny stein. Alt skal vera med heim. Sjølvsagt. Nå har denne bromlebassen laga seg eit lite lager i bilen, i eit holrom under setet sitt. Der ligg det småstein, sand, gullpapir og ein stk gammal tyggis!?
Heldigvis så dett desse skattane ut litt etter litt, men det jo ikkje akkuratt problem med å finna nye...

Pinnar er det verre med. Dei tek nemleg litt meir plass. Ingen kan klandra meg for å ha ein ryddig bil (nå ler nok mange som kjenner meg...). Bilen min er som veska mi, full av overraskelsar for både mor og barn. Derfor vil jo ein pinne eller to skli rett inn i resten av innhaldet, men... Det er alltid eit men. Ettersom eg nyleg kjøpte meg ny bil, så ynskjer eg at denne IKKJE skal innehalda pinnar. Verken små eller store.

Pinnen på bilete er relativt ny. Den er ei fiskestong. Gitarpinnen, trommepinnane og kjøttbollepinnane (nei, eg lyg ikkje) ligg lett henslengt utføre inngansdøra. Me prøvar å stoppa dei der. At det låg ein pinne i skapet under vasken vil nok tilseia at grensekontrollen ikkje har fungert godt nok. Eller kanskje dette var slangepinnen som smaug seg inn mellom beina på oss...skrekk og gru!

Etter kinobesøk der "me såg filmen om ein pinne" (som stolt gut fortalte pappen) så håpar eg at den neste pinnen som kjeme heim, er sjølvaste Knerten!

:-)

7 kommentarer:

Nettelita sa...

Hehe.. Så herlig historie om lille gutten din! Det er en livlig fantasi på de barna.. Tenk at en pinne kan bli til så mye forskjellig?! :)
Lykke til med videre grensekontroll og pinnefri bil..
KLem

Fire Hjerter sa...

Ja, hva er det med gutter og pinner. Jeg har jo selv to gutter og vi har i mange år nå hatt en anseelig samling av akkurat pinner utenfor døren vår. Like fort som jeg fjerner haugen dukker det opp en ny. Merkelige greier.
Ha en fin uke.

mi-rachel sa...

min sønn har også alltid vært helt hekta på pinner. rare greier. han er 6 år nå...og like pinnegal:)

annegrete sa...

:) Jeg er ganske så sikker på at vi hadde fått det veldig arti i lag, både i bryllupsfest og ellers. Det tok ca et halvt sekund å bli gla i deg. Og det var ei veldig merkelig følelse å bli så frydefullt gla over å se et menneske jeg aldri hadde sett før..haha:)
PS!Vi har enorme pinnesamlinger i dette huset også:) For ikke å glemme steinsamlinger...jeg blir snart sprø av stein. Men kanskje ikke det verste problemet i denne verden. God uke til deg.

Akkurat passe Frø sa...

Herlig historie!!
Kjenner meg litt igjen... berre at no er FrøPrinsen blitt så stor at han har bytta ut pinnane (ialle fall storparten) med VED! Det er lett å sjå om barnehagen har vore på tur i skogen eller ikkje... Så snart nista er oppeten så blir sekken fylt opp med VED. Gjett om guten er stolt når vedkassen fylles i stova! Og skulle gjerne hatt deg som fortograf her når me tenner opp i peisen med EKTE FrøPrins VED!!!
Lykke til pinnar og ny bil!
:O) FrueFrøet

E:-) fra k(a)os(e)heimen sa...

Ååå, SOM jeg kjenner meg igjen!!! Dette var som om tatt ut av k(a)Os(e)heimen. På trappa vår ligger en hel HAUG m pinner. Senest i dag holdt vi på å få med hjem et meter lang t "juletre" (i følge frøkna, selv om det var ei grein fra ei Bjørk...). Heldigvis orka ho ikke å bære det helt hjem:-) Skjønn bromlebass du har, og som vanlig vakre bilder!

Småenglenes verksted sa...

Dette var en kosleig liten historie - kjenner meg godt igjen, men mine finner helst steiner til mammaen sin og eikenøtter. Klem